Happy Horses

Sundance Ranch Portugal

I believe that God did not design the horse to be ridden. Whether you call it God or evolution or nature, it is a fact that horses are not especially well designed to carry weight on their backs. In fact, they are designed for exactly what they do in nature: most of their time is spent grazing, slowly putting one foot in front of the other with their muzzle all the way down. This is how a horse in nature spends about three-quarters of its time. The biggest part of the remaining time is spent resting. A very small amount of time is used walking from one place to the next, for example to the water and, in case of danger, in flight.

When I want to ride, however, I put weight on their backs, my own weight plus my clothes and my equipment usually and then I often want to do strange things like trot around a giant sandbox. The horse, of course, sees no point in this and might actually end up suffering emotionally as well as physically from what I insist on doing. So what is the solution? Many people just give up riding, but I’m a stubborn girl and I really enjoy riding. So I try to find ways to make riding at least ok for my horse, both psychologically as well as physically. And once I’ve discovered a trick or two, I really want to pass these on. So that’s what I do at my courses at Sundance Ranch.

Riding Holiday Portugal

Here’s a quick list of all the things that I believe we can do for our horses:

Western saddles spread the weight of the rider over a larger surface on the horse’s back, thus making it easier to carry us for a longer amount of time. Western saddles also seem easier to fit.

To further protect my horses’ backs, I really work on the rider’s seat. It’s the only topic in your first lesson with me and we will come back to it again and again during the week. Only if you can sit in balance and harmony with your horse’s movements at each gait, can it possibly be ok for the horse to carry you. I see no point in going to faster gaits or specific exercises before the seat is reasonable.

Bits may be useful for higher dressage, but for most of what I do in my riding, bitless is perfectly fine. I have found that it is entirely possible to collect a horse in a simple sidepull bridle since collection comes from the hind end and not from pulling on the reins. Many people say that it’s acceptable to use a bit, as long as you don’t pull on the reins. I don’t think my horses enjoy carrying a bit of metal around in their mouths and I also do not think that I can keep myself from pulling hard when I get scared, so I doubt that most of my riders can either. So, bitless it is.

The way you communicate with your horse is fundamental for making his or her life easier. The ask should be as soft as possible, the horse should understand what is meant and the release should come as quickly as possible after the horse even starts to think in the right direction. All that is logical and simple, but the application is not, so we practice on the ground and in the saddle.

Working in the riding arena makes a lot of sense for me when I want to teach my students or exercise my horses, but the horses sure get bored with it. So do the riders and therefore I make sure we mix lessons inside the arena with rides out in nature. After all, who says you cannot teach on the trail?

The amount of work done also matters for physical and emotional well-being. My lessons don’t last longer than 45-50 minutes and my trail rides rarely reach two hours. If my bum hurts, I bet so does my horse’s back. Most of my horses work one or two sessions during the week and have the weekends off. They also get months off in the summer and winter, except when they need training. Training can be necessary to keep the body fit and flexible or to make the horse more motivated.

Rideferie Portugal

Finally and possibly most importantly, the rest of their lives should be as good as possible. Horses need adequate care from vet and farrier, they need adequate feeding, but mostly they need the three Fs, as specified in “The Horse’s Manifesto” by Lauren Fraser: Friends, Forage and Freedom. Therefore, my horses live in herds, out on the pasture all year round and have grass and/or hay available to them at all times. If they are this happy in their free time, I’m sure it makes it ok to work for me a couple hours a day!

These are the principles I live by and these are the principles I teach in my course. I have found that my guests really enjoy feeling a connection to these happy horses and love to learn to contribute to this happiness. In the end, everyone is happy, both humans and horses.

Hester reddet fra søppelfylling – en solskinnshistorie fra Sundance Ranch i Portugal

Hester reddet fra søppelfylling

Sandra, som driver Sundance Ranch i Portugal, fikk i sommer nyss om ett par unge Lusitano hopper som levde under elendige forhold på en søppelfylling. Hun bestemte seg for å dra og se. Det hun fant var to hopper på 3 og 5 år, sultne og ustelte fulle av eksem og åpne sår. Hun kunne ikke la dem bli igjen der, så hun dro umiddelbart tilbake til ranchen for å hente hestehengeren for å ta de med seg hjem.

Imelda og Luana, som hoppene heter, kom opprinnelig fra en oppdretter som ikke lenger klarte å ta vare på hestene sine. De ble derfor solgt ved første mulighet for en rimelig penge til oppdretterens smed som verken betalte for eller tok vare på dem. Det endte med en annonse på Facebook som ble plukket opp av Sandra.

Freedom Based Training

På Sundance Ranch trenes hestene etter prinsippene til Elsa Sinclair, «Freedom Based Training»
Dette betyr i praksis å etablere og utvikle kommunikasjonen mellom hest og menneske ved bruk av kroppsspråk. Man ønsker å jobbe med denne treningsformen uten noen form for fysiske hjelpemidler eller bestikkelser, så settingen er så naturlig som mulig for hesten og den er fri til å forlate leken når den vil.

Jeg skrev et innlegg om Elsa Sinclair og hennes metoder tidligere. Dette kan du lese her; Elsa Sinclair og hennes metoder for Frihetsbasert Trening.

Grunnleggende trening og pleie

Da dette var unge hester var de ikke blitt mye håndtert, så Sandra og hennes team hadde en jobb foran seg som ikke bare gikk på det fysiske, som foring og pleie, men hun måtte også sette i gang treningen. Planen hennes var å gjøre dem trygge og tillitsfulle nok til å kunne adoptere de bort til gode hjem. Prosessen ble filmet i en serie på 5 videoer. Disse kan sees her.

I praksis er det vanskelig å følge prinsippene fullt og helt, og noen former for fysiske hjelpemidler må til, så i begynnelsen ble det jobbet mye med å bygge opp tillit i prosessen med å sette på grime. Da hestene hadde behov for nøye oppfølging med både hovpleie, vaksiner og annen pleie var det viktig å få dette på plass.

Sundance Ranch bakkearbeid

Bakkearbeid og forberedelser til hengerlasting

Etter hvert gikk de over til å trene grunnleggende bakkearbeid med grime og leietau for å etablere trygghet og grenser sammen med leier. En annen øvelse de også jobbet med var å stige opp på en rampe, som er en forberedelse til hengerlasting. De måtte også øve på å skille hoppene fra hverandre da de var veldig avhengige av å være sammen.  Alt ble tatt i et rolig tempo for å unngå stress og negative opplevelser for hestene.

Adoptivhjem i Danmark

Imelda og Luana viste seg å være noen rolige og meget lærevillige hester, og det tok ikke lang tid før de hadde funnet nye hjem. I oktober flytter de derfor til Danmark, til to damer der som ønsket å adoptere dem. Jeg vil forsøke å følge opp historien videre etter de har kommet til sitt nye hjem.
Vi ønsker dem lykke til, og er glade for at hestene får en ny sjanse i livet.

Bra jobbet Sandra!

Elsa Sinclair og hennes metoder for Frihetsbasert Trening

I mai 2018 dro jeg og min familie på rideferie i Portugal – nærmere bestemt Sundance Ranch. Jeg hadde hatt mailkontakt med Sandra, som driver stedet, i noen måneder allerede hvor vi hadde diskutert våre tanker omkring hestehold og trening, både på generell basis og i forbindelse med rideferier.

Jeg følte at jeg virkelig hadde funnet stedet som kunne sette en standard for det jeg ønsker å drive med, og denne reisen var viktig steg i den retningen jeg ser for meg å gå med denne bloggen.

Før ankomst fikk jeg en mail fra henne om at jeg burde sjekke ut Elsa Sinclair og hennes metoder for Frihetsbasert Trening da dette er noe de jobber mye med. Jeg må innrømme at jeg aldri hadde hørt om Elsa før, så jeg søkte ivrig etter det jeg kunne finne om henne. Jeg ble veldig fascinert av denne damen!

Prosjektet Taming Wild

Det hele startet med et spørsmål. Hva hvis hestene fikk et valg? Ville de la oss ri på dem? Helt uten tvang, fysiske hjelpemidler eller bestikkelser? Hun brant etter å finne svaret på dette, og satt i gang prosjektet «Taming Wild».

Konseptet med «Taming Wild» var å ta en helt grønn hest, uten erfaring med mennesker, og forsøke å utvikle en metode for kommunikasjon kun ved hjelp av kroppsspråk. Ville hun komme så langt at hun fikk lov til å sette seg opp og ri uten noen form for fysiske hjelpemidler? Hun ga det ett år, og dokumenterte hele prosessen. Resultatet ble en inspirerende dokumentar som jeg anbefaler dere å se. Den finnes her.

Adopsjon av en vill Mustang

For å finne en egnet hest uten tidligere erfaring med mennesker, valgte hun å adoptere en vill mustang. Bestanden av villhester i USA reguleres Bureau of Land Management, og på grunn av overpopulasjon hentes det inn et stort antall hester hvert år som adopteres bort til private hjem. Elsa plukket ut en hoppe som nettopp hadde kommet inn, og var helt fersk og uerfaren. Hun fikk navnet Myrnah. Sammen med henne fikk hun også med en annen hoppe slik at hun ikke skulle bli værende alene.

Tålmodighet og selvdisiplin uten fysiske hjelpemidler

I dokumentaren følger vi Elsa og Myrnah gjennom oppturer og nedturer gjennom året, og det er fascinerende å se hvilken selvdisiplin og tålmodighet hun besitter, hvor standhaftig hun er og hvilke resultater som kan oppnås med dette. Som hun skriver i sin egen blogg:

«This is the slowest possible way to train a horse, and this is the most important piece of Freedom Based Training for me. Taming that wild streak inside myself that wants what I want when I want it»

 

Det er så sant! Jeg kjenner i alle fall på dette sammen med min hest til stadighet. Jeg ønsker et forhold til hesten min basert på gjensidig respekt og tillit, men når hesten vil noe annet enn det jeg vil og når han ikke er motivert for de oppgavene jeg vil han skal gjøre er det veldig lett å bare kreve at det skjer. Jeg vil det skal skje når jeg sier det skal skje!

Elsa tok steg for steg kun ved å bruke kroppsspråk, tålmodighet og tilstedeværelse på en hest som er fri til å forlate henne når som helst. Ingen fysiske virkemidler ble brukt, ingen gjerder å presse den opp mot og ingen godbiter. Hun nådde målet sitt, og fikk til slutt tillatelse til å sette seg opp og ri.

Jeg tenker at dette er oppnåelig for de fleste, men man må tenke utenfor boksen og akseptere at ting tar tid – veldig lang tid. Ofte så har vi ikke denne tiden, eller kanskje vi ikke ønsker eller har tålmodighet til å gi det den tiden det tar? Selv om det ikke er realistisk eller nødvendig for alle å følge denne metoden skulle jeg ønske at man i det minste kunne implementere noe av det i sin daglige omgang med hesten. Bruke mer tid sammen uten å kreve noe som helst, og la hesten få tenke seg om og gi ting litt tid når man skal be den om noe.

Klinikker

Elsa Sinclair har klinikker rundt om i verden, og har ved flere anledninger vært på Sundance Ranch hvor hennes prinsipper praktiseres. Har man ikke mulighet for å delta på hennes klinikker, kan man altså lære det her. Jeg fikk kun en liten smakebit av det da jeg var der nede da jeg kun hadde ett par dager tilgjengelig, men jeg fikk mye inspirasjon og ønsker å lære mer!

Jeg anbefaler å ta en titt på bloggen hennes også; https://equineclarity.org/