Hjelp, vi skal på rideferie til Kroatia!

Da jeg foreslo for mann og barn å dra på rideferie i Kroatia sommeren 2017 var det blandede reaksjoner. Vår eldste datter jublet, hun yngste sa seg villig til å bli med hvis det var andre dyr der, og mannen syntes egentlig ikke noe om det. Jeg hadde gjort endel research, og funnet et sted jeg syntes skilte seg ut; Linden Tree Retreat & Ranch. Med sin vakre og bortgjemte beliggenhet ved foten av Velebit fjellene, og med en klar profil som øko-resort var dette et sted jeg ville teste ut!

Vi møttes på «halvveien» og bestemte oss for å booke 5 netter på Linden Retreat, og 7 netter nede ved kysten. Da skulle det ligge til rette for uforstyrret kvalitetstid med familien i dagevis!

Linden Tree Retreat skilte seg ut fra de andre med en klar miljøvennlig profil og avslappet atmosfære

Møte med Bruce og Megi

Da vi ankom Linden Tree en sen ettermiddag etter å ha kjørt fra Zagreb, var den første til å møte oss en veldig entusiastisk valp som het Leni. Da kunne vi krysse av yngstemanns største ønske.

Så ble vi varmt tatt imot av ekteparet Bruce og Megi. De har bygget opp ranchen basert på en drøm om å skape et unikt, eksklusivt og bærekraftig fristed hvor de kan leve i pakt med naturen. Vi har sett frem til å møte dem etter å ha lest om konseptet og hva de står for. Mannen som forlot en hektisk forretningsverden i USA for å finne tilbake til seg selv, og som etter en lang reise endte opp i Velebit Mountains i Kroatia. Her har hans visjon kommet til liv i Linden Tree Retreat & Ranch.

Du kan se han fortelle sin inspirerende historie her; «How I dared to jump»

Førsteinntrykk

Vi får først en omvisning i lodgen hvor vi skal bo. Vi har booket Buffalo Lodge, som er fordelt på 2 etasjer og har 2 soverom og kjøkken. Dette er det opprinnelige huset som stod på området da de overtok eiendommen, og det har en rustikk atmosfære med mye sjel. Inne i gangen henger et lite skilt hvor det står «Welcome Elisabeth, Ole Henrik, Eline and Emely» og det står en flaske med musserende vin til oss på kjøkkenet med et håndskrevet kort. Jeg har sansen for slike detaljer!

Selve området ranchen ligger på er helt nydelig! Øde, stille og rolig med en artig miks av arkitektur. De har både nord amerikanske tipier, runde hytter i tradisjonell afrikansk stil, trehytter med rustikk og landlig atmosfære i tillegg til safari-telt beliggende nede ved elven. Noe for enhver smak!

Sist men ikke minst – de har basseng og badestamp, noe spesielt ungene satt veldig pris på.

Ranchen har en flott beliggenhet. Dette er utsikten ned mot beiteområdet til hestene, Badestampen til høyre og bassenget til venstre.

Maten

Vi har hørt at maten her er både økologisk og kortreist, og at det er et av de store høydepunktene på Linden Tree Retreat. Vi blir ikke skuffet!  … eller det vil si ungene, som vi kanskje kan si er «litt skeptiske til nye smaker» syntes ikke noe om maten. Vi konkluderer med at de vet ikke å sette pris på mat av denne kvaliteten. Kortreist mat får en helt ny betydning for oss der vi ser Megi løpe rundt for å plukke urter og grønnsaker både her og der før maten tilberedes og serveres. Det de ikke selv dyrker på gården, kjøper de av lokale produsenter. Menyen settes fra dag til dag, avhengig av hvilke råvarer de har tilgjengelig og hvilke gjester de har boende.  Ole Henrik ble fornøyd da det viste seg at de også produserer eget øl!

Natural Horsemanship

Etter en god frokost med det beste brødet jeg noen gang har smakt, og massevis av «cowboy coffee» skal vi i gang med vår første aktivitet – Natural Horsemanship med Bruce.

Mine forventninger til denne treningsformen var vel egentlig at det skulle foregå i en rundpaddock, men det var ikke tilfelle her – heldigvis. Det vi gjorde var mye mer «Natural». Bruce tok oss med til hestene, som stod ute på et stort beiteområde i tilknytning til ranchen hvor de lever sammen i en stor flokk. Vi snakker om kommunikasjon, flokkinstinkter og hva som er et naturlig reaksjonsmønster for hestene. Vi velger oss så ut én hest hver som vi ønsker å bli bedre kjent med, og blir veiledet i prosessen for hvordan vi skal tilnærme oss. Videre snakker vi om ledelse og hvordan man kan være en god leder for hesten uten å måtte benytte seg av makt og aggressivitet.

Eline (10) får skryt for sin naturlige og tålmodige tilnærming til hestene – et naturtalent med andre ord. En veldig god introduksjon til hestene og hvilke holdninger Linden Tree Retreat er bygget opp rundt.

De grunnleggende prinsippene for Natural Horsemanship gjennomgås ute i frihet. Det var et kamerateam på plass denne dagen, som laget en dokumentar om Bruce.

Felles ridetur

Vi har booket oss inn på en felles ridetur om ettermiddagen. Her skal vi alle være med, og det blir en rolig skrittetur. Det er westernsits som gjelder, og vi får en liten innføring i de grunnleggende tingene vi må vite, som styring og bremsing. Det legges vekt på å ri uten kontakt med bittet.

Emely (7) rir alene, men det viser seg at hesten hennes, Mama, heller har lyst til å dra hjem igjen da vi var omtrent halvveis i turen og vi gikk forbi en vei som ledet hjemover. Vi hadde nok vært litt optimistiske på hennes vegne, og da hesten hennes begynte å spasere hjemover, klarer hun ikke å snu henne tilbake. Vi fikk heldigvis hentet henne inn igjen i god behold, og hun ble festet på leietau resten av turen. Dette var en 2 timers tur for nybegynnere, og jeg og Eline syntes nok denne turen ble litt kjedelig, men det var hyggelig at vi kunne prøve en tur sammen alle sammen. Ole Henrik var veldig fornøyd med egen innsats, og Emely ville ikke ri mer. Ikke helt slik vi hadde sett det for oss, men da fikk vi bare tilpasse resten av oppholdet etter det.

Kanotur

Det er ikke bare ridning som trekker gjester til Linden Tree Retreat & Ranch. Det er massevis av flotte naturopplevelser i området, og vi ønsket å bli med på en halvdags kanotur med guide og lunsj. Kan absolutt anbefale denne utflukten!

Til tross for vår rustne padleteknikk, ble dette en veldig fin tur. Vi voksne sang og koset oss, og vi kom sånn ordentlig i siget. Ungene derimot hadde ikke helt troen på våre padleferdigheter, og heller ikke at de var helt trygge i kano sammen med oss. Vi stoppet underveis og spiste medbrakt lunsj på en hyggelig liten rasteplass før vi padlet tilbake. Vi ble både slitne, svette og litt solbrente men det var det verdt.

Selfie på kanotur

Magisk stemning

Denne kvelden testet vi ut badestampen som ligger ute på en stor platting omkranset av stemningsfull belysning. Vi sitter der og nyter stillhet (eller «stillhet» siden ungene stilte med både dykkbriller og snorkler) og stjerneskinn. Vi kan høre hestene som pruster i det fjerne og den rolige countrymusikken i bakgrunnen. Dette er livet!

Heldags ridetur

Dagen etter bar det av sted på 6-timers utflukt på hesteryggen for meg og Eline. Vi red ut i en gruppe på 7 stk og turen gikk oppover i fjellene med noen flotte utsiktspunkter. Her fikk vi virkelig kjenne på hvor sterke disse hestene er. Min hest, Riverdance, var en blanding av araber og quarterhest og den klatrer oppover som ingenting. Det er en ganske krevende tur, men disse hestene virker til å tåle det veldig godt. Jeg vil ikke anbefale denne turen for uerfarne ryttere da det er stedvis veldig bratte skrenter, og man bør vite hvordan man skal håndtere en hest dersom noe uforutsett skulle skje. Vi møtte på en motocross sykkel underveis som gjorde hestene litt urolige, og det var ett par ryttere i gruppen som aldri hadde ridd før. De fikk litt trøbbel da vi var på en smal vei oppe i fjellene med noen skumle skrenter på siden.  Må for øvrig nevne at guiden håndterte dette veldig fint og han fikk alle til stige av hestene til faren var over.

Da vi nådde toppen stoppet vi i en «spøkelsesby» for en lang og god lunsjpause med mat som hadde blitt kjørt opp fra ranchen. Etter 3 timer i salen var det godt med et pust i bakken både for hester og ryttere.  Veien tilbake går gjennom ganske så tøft og bratt terreng og jeg finne fort ut at her er det bare å sitte tilbake og stole på hesten. Jeg blir igjen riktig så imponert over stødigheten til disse hestene, og jeg er nesten sikker på at de også har en dæsj med fjellgeit i seg. Jeg var litt spent på hvordan Eline kom til å klare seg på en så lang og krevende tur, men hun elsket det!

Minstejenta, Emely har tilbrakt deler av dagen med å være kreativ sammen med Megi. Hun har laget både et dørskilt av tre til å ha på rommet sitt og et nydelig lite silkeskjerf. Ellers har de slentret rundt på ranchen og koset med både føll, katter og hunder.

Heldagstur i fjellene. Det var noen flotte utsiktspunkter underveis

Øyne for detaljer

Når det gjelder hestene på et sted som dette legger jeg ofte merke til de små detaljene i hvordan de håndteres. Man kan ikke forvente at alt skal være perfekt, og også her var det ett par hester som var litt tynne, og jeg la merke til at en av hestene hadde et gnagsår på ryggen. Det som var så fint var at jeg ikke rakk å kommentere det før Bruce var på plass og påpekte det til staben. Hesten med gnagsår fikk oppfølging med en gang det ble oppdaget.  Det var også satt inn tiltak med å gi tilskudd til de hestene som hadde behov for det.  Dette var stort sett ammende hopper med ekstra energibehov.

Jeg la også merke til en annen detalj.  Da en av hestene ble utålmodig og begynte å skrape med forbena da den stod bundet, var den umiddelbare reaksjonen; «Hvorfor er hesten urolig? Har de andre fått noe å spise som han ikke har fått?»  Dette syntes jeg var så fint, og det understreket de holdningene jeg ser etter – det å være oppmerksom på hva hesten prøver å fortelle før man korrigerer. Det samme gjaldt da vi var ute på ridetur og guiden sin hest ble litt usikker på å gå i front. Den umiddelbare reaksjonen var å slappe av og roe ned hesten heller enn å tvinge den forbi. Dette er situasjoner som kan være veldig avslørende, og derfor en viktig observasjon for min del.

Hest og vogn

En populær utflukt er den ukentlige turen med hest og vogn i lokalområdet. Vi pakket med oss lunsj fra ranchen, spente for hestene og dro av sted. Vi fikk også prøve å kjøre tospannet selv, noe jeg aldri hadde prøvd før. Veldig gøy! Underveis stoppet vi innom melkefarmen der de kjøper melk og ost til ranchen, og vi fikk erfare akkurat hvor kortreist maten var. Dette er et lite lokalsamfunn og de støtter opp om hverandre så godt de kan for å holde det i gang. Jeg fikk litt «Postmann Pat» assosiasjoner der vi luntet rundt i den lille bygda. En veldig hyggelig tur!

Hest og vogn er en populær utflukt på Linden Tree Retreat

Siste ridetur

Siden minstejenta ikke hadde lyst til å ri mer, ble jeg igjen på ranchen med henne mens de andre red ut på tur den siste ettermiddagen. Ole Henrik hadde begynt å få skikkelig dreisen på westernsitsen og til og med fått på seg cowboyhatt så denne turen måtte jeg ofre.

Helhetsinntrykk

Linden Tree Retreat & Ranch har en utrolig fin, uformell og hjemmekoselig atmosfære. Et herlig fristed med et gjennomført, bærekraftig konsept og mat av meget god kvalitet laget med kjærlighet og sans for detaljer. Det er litt vanskelig å beskrive, men hele stedet har en ro over seg. Det var trist å skulle reise herfra, og jeg skulle gjerne hatt noen dager til for å rense både kropp og sinn. Dette stedet skulle vært på resept! Dette er ikke et hotell, men en livsstil.

Som de sier selv; «a portal to what matters»

Tusen takk Bruce og Megi