Naturarte – lidenskap og klassisk dressur

Vi ankom Naturarte en sen ettermiddag, mannen min, våre 2 døtre (11 & 8) og jeg. Vi hadde leiebil, og kjørte fra Lisboa via Sundance Ranch hvor vi nettopp hadde tilbrakt 2 netter. Ca. 1 km fra den lille landsbyen Sao Luis, fant vi frem til Naturarte hvor vi ble varmt tatt imot med kaffe og ferskpresset juice i hyggelige og hjemmekoselige omgivelser.

Jentene hoppet av glede da de fikk se det lekre bassengområdet, og kunne ikke vente med å stupe uti. Dette var i begynnelsen av mai, og det var kaldere enn vanlig, men hvem bryr seg? Her skulle det bades selv om leppene ble blå. Er det ferie så er det ferie!

Naturarte swimming pool

Naturarte har et flott bassengområde. Ikke rart ungene var ivrige etter å hoppe uti!

Møte med Pamela
Mens jentene badet og koste seg, kom Pamela for å hilse på. Hun er ansvarlig for hestene og ridningen på Naturarte, og kom nettopp fra stallen hvor de hadde hatt en presentasjon av sine hester for stedets gjester. Dette er noe de gjør fast èn gang i uken, men vi gikk dessverre glipp av denne da vi ankom sent, men hun ville vise oss hestene dagen etter.

Vi hadde forhåndsbooket èn ridetime og èn ridetur for meg og vår eldste datter, Eline, i løpet av dette oppholdet. Vi avtalte å møte Pamela i stallen kl 10 dagen etter for vår ridetime. Vi gledet oss veldig!

Middag in Vilanova de Milfontes
Etter å ha fått ungene opp av bassenget, kjørte vi ut til kysten og landsbyen Vila Nova de Milfontes, ca 20 minutter unna, for å spise middag. Vi hadde fått utdelt et kart over området av betjeningen på Naturarte som ga oss oversikt over restauranter de anbefalte. Vi valgte A Choupana, som lå helt nede ved havgapet, og som hadde en fantastisk utsikt over det dramatiske kystlandskapet. Restaurantene hadde en veldig rustikk og uformell atmosfære, og spesialiteten er naturlig nok grillet sjømat. Anbefales!

Dramatiisk landskap i  Vilanova de Milfontes

Hestene på Naturarte
Etter en god natts søvn og frokost servert ved bassengområdet rusler vi bort til stallen som er ca. 5 minutters gange fra bostedet. Det er en ridetime på gang når vi kommer. Den foregår på longen uten stigbøyler, og her øves det på sits og balanse. Vi ser oss rundt og hilser på hestene i mellomtiden. De står sammen i flokk ute på et stort område og virker veldig glade og sosiale.

Pamela viser oss rundt, og forteller litt om historiene til de ulike hestene. Hun har 10 hester, de fleste av dem Lusitano hester, men også Andalusier, blandingsraser og ett par ponnier. Vi legger raskt merke til den lille ponnien Aladdin i flokken. Han er en veldig sjarmerende og sosial liten fyr med hvite og brune flekker og lyseblå øyne. Han vil være med på det som skjer! Ellers er det en god blanding i alle aldersgrupper – alt fra unghester i opptrening til eldre og stødige læremestere.

Hun tar oss så med for å vise frem sin egen hest; Lusitano hingsten Xampanhe. Han er som tatt ut av Disney filmen Spirit og er hennes drømmehest – vi skjønner fort hvorfor da vi ser han komme travende mot henne i blomsterengen. Hun fant Xampanhe på et hestemarked da han var 3 år gammel og det var kjærlighet ved første blikk. Hun har selv ridd ham opp til øvelser som piaffe, passage, travers og galoppbytter, noe hun vil vise oss litt av nå.

Lusitano hingsten, Xampanhe.  Som tatt ut av Disney filmen, Spirit.

Imens hun børster og saler opp, forteller Pamela litt om sin filosofi rundt hester og trening. Hun og mannen er begge klassiske dressurryttere, og de bruker hverandre mye for å få tilbakemeldinger og korrigeringer på egen ridning. De har to yngre sønner som også rir, så dette er en familie med en genuin lidenskap for det de driver med. Hun er tydelig på at de ikke er fokusert på konkurranseridning og resultater, men heller utdannelse av hester og ryttere etter gode klassiske prinsipper.  «For meg handler alt om hestenes velferd, og på det rikker jeg meg ikke en millimeter» sier hun.  Mitt inntrykk av Pamela er at hun er en veldig mild og fleksibel person, men her mener hun tydelig alvor. Det å ikke bruke opp hestene er viktig for henne, og hun må hele tiden balansere antall gjester slik at hun, for det første kan gi så god og tilpasset undervisning som mulig, og ta hensyn til hestene. Som regel begrenser hun antall ryttere på stedet til 4 om gangen.

Klassisk dressur og Spanish Walk
Hun setter seg opp på Xampanhe og rir inn på banen. Etter å ha varmet opp, går hun gjennom en rekke øvelser, helt opp til piaffe. Jeg blir helt fascinert av hvor lett de beveger seg gjennom øvelsene og hvor usynlige hjelperne hennes er. Man kan knapt se at hun beveger seg! Slik vil jeg også lære å ri.

Hun vil at jeg skal sette meg opp på Xampanhe og prøve litt. «Du må ri med kjernemuskulaturen» sier hun. «Skal du gjøre holdt må du bare stramme de nedre magemusklene, og hvis du skal rygge strammer du de bare enda mer.» Dette er altså hemmeligheten hennes for alle øvelser; magemuskler og posisjonering av kroppen. Sjenkler og tøyler blir lite brukt. Her kjenner jeg at mine magemuskler kommer til kort og at jeg har mye å jobbe med. Dette er vanskelig!

Jeg prøver meg på både versader og travers kun ved å justere sits og å bruke kjernemuskulaturen. Hesten blir litt forvirret av mine mangelfulle ferdigheter, men jeg får noen gode runder hvor det klaffer, og det føltes helt fantastisk!

Til slutt får Eline sette seg opp og prøve litt. Hun får prøve Spanish Walk med god hjelp av Pamela, og det er tydelig at hun synes det er gøy der hun sitter og smiler.

Pamela demonstrerer ulike dressurøvelser på hesten sin, Xampanhe.

Working Equitation
En annen disiplin de jobber med hos Naturarte er Working Equitation som er forholdsvis nytt men med utspring fra den tradisjonelle måten hesten ble brukt på i arbeid før i tiden. I tillegg til dressur inneholder Working Equitation presisjonsridning gjennom ulike hindringer – enkelte av dem i høyt tempo. Her er det viktig å ha på plass den lette kommunikasjonen vi nettopp var inne på i tillegg til smidighet og tillit mellom hest og rytter. På Naturarte har de nettopp bygget en bane til dette formålet, og vi skal få en smakebit av dette nå.

Vi henter hver vår hest. Jeg skal ri Bolota, en hvit Lusitano hoppe som Pamela har kjøpt fra Sundance Ranch. Eline skal ri Cigano, en blanding av Fullblod og Lusitano som fikk en ny sjanse hos Naturarte etter å ha blitt vanskjøttet hos tidligere hjem. Han var redd for mennesker og var halt da han kom, men nå er han en av hjerteknuserne på Naturarte som er veldig lettridd og trygg for barn.

Vi går gjennom alle hindringene som er satt opp på banen, og Pamela forklarer oss teknikkene for hver øvelse. Her er det mye koordinasjon som skal til, og med så stort fokus på lette hjelpere i tillegg til ridning med èn hånd er dette litt av en utfordring og veldig gøy!

Pamela viser oss hvordan vi skal ri gjennom banen.

Utflukt til Vilanova de Milfontes
Om ettermiddagen tar vi en ny tur til Vilanova de Milfontes for å se oss litt rundt. Det er nok mange andre hyggelige steder å dra også, men etter kun å ha tatt en kort tur dit dagen i forveien ønsket vi å se mer. Dette er en veldig hyggelig liten by som absolutt er verdt et besøk. Tradisjonelle hvite hus, trange smug, restauranter, små butikker og en fantastisk flott strand omkranset av dramatisk klippelandskap. Hadde det ikke vært for at vannet var så kaldt her, ville det vært helt perfekt. Om sommeren er denne byen et veldig populært sted blant portugisere selv, og det sies at den ikke er blitt oppdaget av utenlandske turister enda på grunn av sin bortgjemte beliggenhet. Vi bruker litt tid her før vi spiser middag på en av restaurantene nede ved stranden.

Søstre – Vilanova de Milfontes

Ridetur
Dag 2 på Naturarte er vår siste dag, og vi skal på ridetur sammen med Pamela. Jeg får utdelt en brun Lusitano hoppe som heter Ancora. Hun er en stødig, myk og tålmodig dame som ifølge Pamela er en veldig god læremester – spesielt i sideførende bevegelser. Hennes myke gangarter og stødige vesen gjør at hun også egner seg godt for turridning.

Eline skal ri på Imitado. Han er en spansk hest godt oppe i tyveårene som tilbringer sine eldre dager hos Pamela. Han brukes i lett arbeid for å holdes i gang og virker til å trives med det. En veldig rolig og trygg hest å bruke på tur.

Vi rir i ca. 1 time i nydelig natur ute på landsbygda, mest i rolig tempo, men vi får også noen strekninger i trav og galopp. Alle hestene er rutinerte og stødige, og vi passerer både traktorer, bondegårder og bjeffende hunder uten at noen av dem reagerer. På slutten av turen vil Pamela vise oss den lille landsbyen Sao Luis som ligger ca. 1 km fra Naturarte, så vi tar en liten omvei og rir det siste stykket gjennom trange gater, forbi skuelystne mennesker, små butikker og restauranter. En veldig hyggelig liten by, og det var en artig opplevelse å besøke den til hest!

Utsikt fra rideturen, sett gjennom ørene til Ancora.

Helhetsinntryk
Så var det på tide å ta farvel med Naturarte for denne gang. Til tross for den korte tiden vi var der satt jeg igjen med en god følelse av å ha funnet et meget bra sted for de som ønsker å lære klassisk dressur der tålmodighet og følsomhet for hestene er i sentrum. Hestene får lov til å være hester, og de bor sammen ute i flokk med masse plass til å bevege seg på. Etter å ha sett henne ri dressur må jeg si at hun er mitt forbilde innenfor denne grenen – ikke minst på grunn av den myke og stille kommunikasjonen hun har med hestene sine. Jeg kommer gjerne tilbake når som helst!